Målestokken 1:7000 er angitt for et kart i A4 størrelse. Kart i A4 og teksten under kan lastes ned i pdf-format her: Kart Tekst. Last det ned, skriv det ut og ta det med på tur!


1. Antennen til radiostasjonen i Refsdalen stod her.
I 1905 ble det anlagt to radiostasjoner i Norge for å holde forbindelse med skipsflåten.
Den ene ble anlagt innerst i Refsdalen. Der var det døgnvakt helt fram til 1938 da den ble flyttet til Farsund.
Dere finner fundamentet der antennemasta stod, og dere finner også bardunfestene( legg merke til
dimensjonene). Den andre antennemasta stod på andre sida av dalen (Svartefjellet).

2. Avstikker til Lauvåsen.
Lauvåsen er et fint utsiktspumkt. Dere ser ned på Mæbøstjønna og ut over Saltskjærfjorden.

3. ”Bestemors myr”
Dette var et stort oppdyrket jorde som hørte til Elisabeth Rudolfsens gård på Bergstøveien. Høyet ble båret
hjem på rygg. Det ble lagt brakk da krigen kom. Legg merke til steingjerdet rundt.

4. Jakob Axelsens myr.
Gården til Jakob Axelsen hadde sin utmark fra Refsdalen og til Kjæres grense.. I 1930 årene drenerte han
den store myra. Så fikk han en far og to sønner til å ”ta jord” det vil å snu torva slik at det ble åker. Det
hadde de 10 øre pr m2. De holdt ei grei daglønn.
For hele arbeidet hadde de 400.- kr. De holdt seg med mat og losji selv. Det ble bygd ei høyløe i nordøstlige
enden. Dere kan se rester etter låvebroa. Der ble det tørre høyet båret inn, og om høsten`vinteren når
mannfolkene hadde bedre tid, ble det båret. senere kjørt hjem. Løa ble revet i 1950 - årene. PS, Løa var en
populær ”rasteplass” for par på ”Kjærlighetstien”

5. Tobias sommerfjøs
Forrige myr grenser i sørenden til ”Tobias myr” (Kåres myr). På østsida av denne myra er det to steinruiner.
Den ene ligger like i myrkanten og var tenkt som høyløe, men det ble aldri bygd tak på den. Den andre er
restene etter sommerfjøset der Aarrestad søkte tilflukt i snøstormen februar 1929. Tobias gård ligger i
Ågedalen ved rundkjøringen. Det var ganske lang vei til umark og sommerfjøs.

6. Tønneshåla.
Tar dere en tur opp i ura, vil dere finne ei spesiell håle eller søkk. Det sies at der gjemte Kjæresfolk mat og
andre eiendeler under Napoleonskrigen for at ikke engelskmennene skulle få fatt i det.

7. Storetjønna.
Det er ingen store naturlige tjønner på Flekkerøy. Der dere ser beveren har bygd demning, ,var noen
Flekkerøygutter før han og demte opp.De ville ha en plass der de kunne skeise. Etter krigen i 1940 da
idrettslaget ble stiftet, fant de ut at den gamle ”storekjønna” var for liten. Da ble det på dugnad satt opp
muren i den sørøstlige enden av nye ”Storetjønna”.

8. Belteviga.
Belteviga fort som vi går gjennom, ble bygd av tyskerne i under 2. verdenskrig. Leirporten med vakt stod
der bommen er i dag. Etter krigen overtok det norske forsvaret fortet. Det ble nedlagti 1963. Vil du vite mer
om Belteviga, kan du lese om det i Historielagets årskrift nr.7.

9. Flekkerøys første idrettsplass.
Tyskerne hadde laget en fotballbane for sine soldater. Da Forsvaret overtok Beltevig, fikk Flekkerøyguttene
lov å bruke den. Hver lørdag ettermiddag var det trening. Det ble nok begynnelsen til at idrettslaget ble
dannet her ute.

10. Brattåsen.
Flott utsikt over Stemmedalsfjorden med Kjæresneset og Nesodden i vest og Daumannsholmen i sør. Her
var det nøytralitetsvakt under 1.verdenskrig. Her hadde tyskerne en Wurzburger varslingsantenne. Her var
det også flyfyr for Kjevik i noen år.

11. Skiftesvika.
Her går grensen melom Mæbø og Kjære. Se steingjerdet. Fellesskogen på Kjære grenset til utmarka til
Tobias Pedersen (Kåre Jakobsen).

12. Daumannsholmen.
Det var ytterste del av kommunikasjonssenteret i Okslehavnen. På Daumannsholmen stod en stor mast,
(antenne) og det var bygd bro helt ut, ei trebro. Steinhuset var mannskapsbolig og operasjonsrom Dessverre
var det noen som tente fyr på det på 1960 - tallet, og bare det ytre skallet står igjen. Broene ramlet ned etter
noen få år. Televerket brukte brakka og bygde den innerste bro opp. De hadde antenne der. Dessverre forfalt
også den nye bro da Televerket flyttet. Navnet tyder på at det i eldgammel tid har blitt funnet et lik på
holmen.

13. Okslehavnen.
Steinbroa ble laget av tyskerne. Dette var uthavna for Kjæres fiskerne. Det var kort vei til fiskeplassene og
hummerplassene. Dessverre var det trangt og urent farvann. Ved uvær var det beste utløpet i vest. Den gang
kunne de kjøre med motorskjekte ut der. Nå er det stengt med stein. Kjæresfiskerne hadde sti fra Jakob
Axelsens myr, gjennom Tobias furuskog og ut på vestsida av fjorden. Da Forsvaret overtok området fikk de
lov til å la skibbuene stå. Derfor står det tre bygninger der i dag.

14. ”Murane.”
Tyskernes leir her kalles nå mest ”Murane” Der murane står var leirens sentrum. De store som står i dag var
beskyttelsesmurer rundt brakka som var ”hjernen”i kommunikasjonssystemet.
Ved siden av var kjøkkenbrakka, oppstillingsplass, den store sanitetsbrakka, verksteder, stall. Ellers kan dere finne rester etter anlegg og brakker over et stort område. Tre store Wurzburg varslings-radarer hørte til her, en på Brattåsen, en på toppen sør for Mæbøstjønna,og en på vei ut til Bestemorsmed (der det er satt benker rundt fundamentet). Det meste materiell ble fraktet med bil og hest litt foregikk med båt, derfor brygga i Okslahavnen, men vær og urent farvann begrenset dette.

Herfra kan vi gå to veier til Refsdalen.

A. Ytterveien\Bestemorsmed.
Her går vi rett sør fra murane. Vi kommer til Peder Rudolfsens myr. Denne hørte til gården i Kilbrekka. Det
er sør for Bedehuset mot sjøen. Tenk på veien. Vi går videre forbi Andebukta, Bestemorsbukta og
Barlønnvika. Der har det alltid grodd barlind. Ennå er det noen igjen. Der tar vi stien innover land.

15. Torkild Tønnessens myr.
Bror til Torkild var eldst. Han hadde gården, Under 2. verdenskrig var det flere som fikk lov å dyrke opp
myrer på slektningers utmark, slik at de kunne dyrke poteter og grønnsaker. Torkild bodde i Tørborvika, og
han dyrket opp denne myra. Her dyrket han poteter og andre grønnsaker, og han hadde også bærbusker.
Lettest for han vat å ro ut til Barlønnviga.

B. Indre vei. (grusveien)

16. Mæbøstjønna.
Her var det tidligere ei stor myr. I 1970 - årene samlet Arne Axelsen en dugnadsgjeng og fikk laget 2
demninger i østkanten av myra. Her kunne barna skeise. De første årene ble den tappet ut hver sommer, men da veien ble stelt og hevet noe, ble den liggende fylt hele året.

17. Pukkverket
Like før veien fra Barlønnvika møter grusveien, lå pukkverket til tyskerne. Du kan se heia de har tatt steinen
fra. Du kan også se plassen der bilene kjørte inn og lastet opp. Pukken ble brukt på veien til anleggene her
ute.

18. Refsdalen.
6 av gårdene på Mæbø delte jordene her. Så hadde de utmarka i sammenheng med jordstykket sitt. Der
hadde de sommerfjøset sitt. Det er flere murer igjen, selv om steinene i andre ble brukt til veien.

19. Skibakken
Rundt 1975\76 var det stor interesse for hoppsport, men bakkene her ute var små.
Da var det at de ville bygge en ”stor” bakke i Refsdalen REFSKOLLEN. De hadde stor dugnad. De fikk
Jakob Axelsen (85 år) til å være skytebas. De fikk til et prøverenn, men som dere vet ble det aldri snø nok.

20. Flekkerøy Radio.
Den lå innerst i Refsdalen og var i bruk fra 1905 til 1938 da den ble flyttet til Farsund.
For mange Flekkerøyfolk ble huset kalt Linas hus. Lina var et kjent navn blant båtfantene. Hun og mannen
ble plassert der av Oddernes kommune. Oppholdet varte kanskje et år. Tenk å plasssere folk som var vant til å ferdes fritt langs kysten der i den mørke dalen. Var det rart at de mistrivdes