på og omkring Flekkerøya

BISKOPHAVN (BISKOHAVN)
Sagnet om biskopen og trollkjerringa er i og for seg artig, et sagn som heftes til navnet, men som har lite med realiteten å gjøre, og det forklarer ikke hva navnet kommer av. På Flekkerøya heter stedet Biskohavn. Heller ikke dette lar seg umiddelbart tolke. Sannsynligvis er dette en omforming av Buskohaven, der bu er gårdens besetning av kyr (fe), der skau er utmark og haven betyr inngjerding. Området rundt bukta skulle etter dette være et sted der dyra beitet. Da er det språklig ikke langt til at bukta får navnet Biskohavn og så blir forfinet til Biskophavn.

FLEKKESUNDET
Her var det ballastplass i seilskutetiden (fram til etter første verdenskrig). Skutene var med sin store seilføring avhengige av ballast (barlast = uten last) for å oppnå stabilitet. Etter at skutene var kommet til land, ble mye av ballasten (mest stein og jord) lempet på sjøen. En rusten jernpåle på begge sider av sundet viser at der var mulig å kvitte seg med ballasten i nærheten.

GAMLØYA
Christian III skrev 4. jan.1556 at han ville "foretage nogen Bygning paa Flekkerøen". Trelast måtte fraktes til de havnene som lå nærmest Flekkerøya, og Gamløya (Gammelø) i Vestergabet ble utpekt til stedet for en festning. Øya hørte til Mæbø og var krongods. Senere fikk øya navnet Slottsholmen. I 1642 blir den benevnt Christiansø etter Christian 4, som året for hadde grunnlagt Christianssand.
Et blokkhus ble oppført, og holmen het en stund Flekkerhus. Allerede i 1658 ble de stor kanonene overført til Fredriksholm, men under Krimkrigen (1853-56) ble batteriene montert igjen, og garnisonen lå i beredskap der og på Flekkerøya. Det var i den anledning at den uredde Flekkerøy-kvinne Torborg Dahl tok én av offiserene i skole.- I dag går tunnelen under Gamløya.

KINN
Navnet kommer av at holmen er ganske bratt, det henspeiler til ansiktsdelen kinn. På toppen av holmen ligger to gravrøyser, som antakelig er fra overgangen mellom bronsealder og jernalder. Det er tenkelig at en høvding har blitt gravlagt der.
Litt østenfor Kinn støtte omkring 1860 rutebåtene "Norge" og "Bergen" sammen. "Bergen" var for utgående. Årsaken til ulykken kjenner ingen til. "Norge" ble så hardt skadet at den sank kort tid etter kollisjonen, mens "Bergen" klarte å komme inn til byen igjen. Mange mennesker omkom.
Det fortelles at folk fra Randesund og Flekkerøya kom til ulykkesstedet og fikk reddet flere. Los Jakob Aanensen fra Skålevig var blant de første som kom til unnsetning, og at han reddet grosserer Sundt fra Bergen.
Uttrykket "eg æ ikkje fra Norge, eg æ fra Bergen" skal visstnok ha sin opprinnelse i den tragiske ulykken.

LILLE RISØYA
Der finnes det jorder og rester etter et hus. Tradisjonen forteller at en bymann flyttet ut der med sin familie. Han ville fiske og drive med høns. Hans kone døde, og selv omkom han på sjøen, så nå satt deres lille datter alene på holmen og speidet etter faren.
På Skålevig ble man oppmerksom på henne, og en familie der tok hånd om henne. Huset ble revet ned og satt opp igjen på Skålevig.

STORE RISØYA
På toppen av holmen ligger ei gravrøys, og i bukta på østsida finnes en heller eller ei hule som folk pleide å overnatte i. Før motoren kom omkring hundreårsskiftet 1800, gjaldt det ikke å ligge så langt fra fiskefeltet, slik at en kunne komme tidlig ut når fisken skulle hales.
Dikteren Gabriel Scott har i romanen "Alkejægeren" fortalt om bygutten Tore Wehus som innstallerer seg i denne helleren, mens han skyter sjøfugl, fisker og ellers nyter det frie livet (..."haala paa Risholmen er basen")
Han koser seg når han kan vinke til Flekkerøy jentene ("de beste koneemner langs kysten") som ror fisken inn til byen. Men brått en dag omkring 1890 er det slutt på den glade latteren fra jentene, de er blitt erstattet av en stor båt med motor. Det er slutt på fred og ro i naturen.

OKSØY (OKSE)
I Flekkerøy-dialekten blir endelsen "øy" svekket til "e" i øynavnet Okse og Huge (den høye øya). Skjær eller holmer med dyrenavn pekte ut farlige plasser i leia og tjente som advarsel til sjøfolkene, jfr. Galten i Galtesund.
Oksøy fikk som det første fyr i Norge linseapparat i 1832. Fra 1860 ble det foretatt meterologiske observasjonen på Oksøy. I 1869 opprettet Telegrafverket en semaforstasjon med signalmast for dagsignalisering etter det internasjonale flaggsystemet. I 1891 kom det første tåkesignalet i drift. Det ble nedlagt i 1989. Marinen anla i 1929 en radiopeilestasjon. Fyret ble elektrifisert i 1951. I 1990 ble øya erklært som fuglereservat. Det står i dag ti bygninger på Oksøy, bl.a. det gamle styrehuset på "Agder ", som i mange år ble brukt av losene. Båten ble bygd på Andås.

GREVENS GRAV
En stein under ei hei/opphøyning- grav ifølge sagnet. Man kan fantasere om en greve som har flyktet fra kontinentet for så å ende sine dager på øya.

KJELLERASKE(N)SURA
En hule i fjellet. Et gammelt sagn forteller om en fredløs som har oppholdt seg der.

REFSKNIVEN (Mæbø)
En bergknatt som muligens har vært brukt til méd. I REFSDALEN lå Flekkerø Radio, en kystradiostasjon som på grunn av den spente situasjonen mellom Sverige og Norge ble anlagt der i 1905. Sammen med Tjøme Radio var den landets første kystradiostasjon. Like før første verdenskrig overtok Telegrafverket stasjonen. Den ble i 1938 på grunn av lytteforholdene flyttet til Lista og fikk navnet Farsund radio.

FIDJA kalles jorder som ligger lavest i terrenget. Det kommer fra gammelnorsk fit, som betyr våtmark.KVENBEDALEN
Kvernbudalen. Jordene ovenfor ble demmet opp om høsten, og det stod ei kvern der etter gammel overlevering.

KVENNESVIGA
Mest sannsynlig at navnet skal være Kvernhusviga. Det må i så tilfelle ha stått ei kvern der. Det er også mulig at forstavelsen henger sammen med plantenavnet kvann. Planten ble i middelalderen mye brukt til føde, både stilken og rota ble spist.

HUDDEDALEN ("Huddy"-Huddesteinen)
Ifølge sagnet har den fått navnet etter ei "hudd" (hulder, ei trollkjerring) som ble til en stein. Trolig er det heller et forsøk på å forklare navnet med noe overnaturlig på en dal som har virket skremmende og mørk- lenge for lyset ble slått på på øya.

FLUHEIA
Den er ikke så langt fra Huddedalen, så det er ikke så merkelig at sagnet forteller at gjestene etter et kalas hos "Hudda" tok sats på denne heia, og fløy til sine bosteder. Tolkningen er heller enkel: Navnet henger sammen med gammelnorsk flug, som betyr en bratt fjellside.

JENTESTO I denne støa på ASPERØYA ( treslaget osp) måtte jentene på tur til og fra byen bak en stein –Loppesteinen- for å "loppe serken".
BRUNEFJELL
Førsteleddet er gammelnorsk brun, kant, rand.

PAULEN
Navnet henger sammen med poll, "en liden rundaktig Fjord, en Vig med smalt Indløb" (Ivar Aasen). I nærheten er Kjerkesundet, der det sies at folk rodde og seilte når de i gamle dager skulle til Oddernes kirke. Det betyr vel heller at det er et smalt og grunt sund (jfr. kyrkje maten, sette maten i vrangstrupen).

HØYEMED OG BESTEMORSMED
Et méd er et "Mærke, hvorved man kan kjende et Steds Beliggenhed, eller gjenfinde et visst Punkt, især paa Søen". (I. Aasen). Til et méd trenger en tydelige merker, som for eksempel nes eller fjelltopper, i to forskjellige linjer som krysser hverandre.
Mågehola: Stengene på Asperøy over stangen på Mågeholmen og høye Oksekalven til upsa på Akstholmen. (Etter Thomas Johan Thomassen)