De mest synlige fornminnene på Flekkerøya er gravrøysene. Slike røyser dateres gjerne til bronsealder/jernalder. Dette var en begravelsesmåte som strakk seg over et tidsrom på ca. 2.000 år. Mens gravhauger kan være bygget av ulike materialer som jord, grus eller leire, består gravrøysene utelukkende av stein. På folkemunne kalles disse rullesteinsrøysene gjerne for "bronsealderrøyser". De finnes fra Bohuslen og videre langs kysten til Nord-Norge. De ligger gjerne i klynger og det er trolig at røysene ligger i nærheten av bronsealderens bosetningsområder.

Røysene er gjerne bygget på steder med vidt utsyn, og det må være meningen at de skulle sees på lang avstand. Steinene er båret opp fra stranda. Minnet om den avdøde bleknet ikke når de levende til stadighet kunne se hans grav der den lå godt synlig for alle forbipasserende. Fra oldtiden er tilsvarende kjent fra Homers diktning Odysséen og Iliaden. Disse kildene forteller at gravene skulle minne farende folk om den døde ved at de skulle spørre om hvem som var gravlagt der.

Det er også ting som tyder på at hvis den avdøde ble gravlagt ved en gårdgrense, så ville hans ånd beskytte eiendommen mot å falle ut av slektens hender. Noen steder ligger røysene som méd for fiskerne eller de forklares med at den gravlagte har hatt et forhold til området i form av fiske eller fangst. I det hele tatt har disse gravrøysene voldt arkeologene mye hodebry.

På Flekkerøya vet vi om fem slike gravrøyser - alle i en klynge på den nordlige delen av øya og tilliggende holmer: to på Kinn, ei på Store Risøya, ei på Flekkeholmen og ei delvis ødelagt nær feltspattbruddet ved Barlastskoffa. Flere av disse er flate og nokså uanselige, men på toppen av Flekkeholmen finnes et riktig fint eksemplar av ei rundrøys med en diameter på omkring 9 meter og med en høyde på 1- 2 meter.
Ingen av disse røysene er noen gang fagmessig undersøkt. Men der hvor det er gjort arkeologiske undersøkelser er det bare unntaksvis funnet gravgods. Det kan skyldes at de er bygd av stein slik at vann og luft kan trenge inn og gjøre bevaringsforholdene dårlige. Noen steder er det imidlertid funnet "kattestein" i røysa, selv om denne ikke finnes på stedet. Dette kan ha sammenheng med skikken "å helga land" som igjen kan forklare skikken med å bygge røysene ved gårdsgrensene.

Vi kunne kanskje forvente å finne "bronsealder-røyser" langs Vestergabet, men det er ingen på Flekkerøy-sida. Derimot finnes flere på fastlandet.