Om lag 70 personer hadde møtt frem i museet onsdag 13.februar for å høre dokumentarbok-forfatter, Magne Haugland, fra Søgne, holde foredrag og bildekåsere over temaet: ”Mitt møte med russiske krigsfanger”. Han har bl.a. skrevet boken: ”I natt gjelder det! ”. Og han kunne opplyse at han holder på å avslutte manuset ”Do svidanija – På gjensyn!”, som forteller om 25 sovjetiske fangeskjebner i Norge under krigen.

Vi ble møtt av en tankevekker da vi kom til kulturkvelden. På skjermen fremme lyste sitatet til oss: ”Man drepte dem. Ikke med kuler, men med den nakne kulde og den sorte sult” (Javgenij Dolmatovskij).

Magne Haugland i frisk foredragstil bak et par av de flotte ting som er lagd av russiske fanger under krigen, - en hest med kosakkrytter og en eske dekorert av halmstrå.

Det ble en informativ kveld om store lidelser som ”Den store fedrelandskrigen” 1941-45 påførte store deler av de sovjetiske folk. Dette var betegnelsen de brukte i Sovjet om Den andre verdenskrig som for dem ble innledet med at 3 millioner tyske soldater gikk til angrep, og i månedene juni-desember 1941 falt 2,6 millioner soldater i Den røde arme og 5,7 millioner sovjetere ble tatt til fange i diverse knipetangsmanøvre. Av disse ble 90000 sendt som krigsfanger til Norge hvor de ble fordelt på 4-500 små og store arbeidsleirer, bl.a. på Møvig med 200. Ca.13000 sovjetiske fanger døde i Norge i løpet av krigen. I hele Europa døde ca. 3,3 millioner sovjetiske krigsfanger.
Etter som dette er ca. 65 år siden, husker nok mange noe om disse fangene, men for de fleste er det historie som man bare kan ha hørt eller lest noe om. Vi som var små barn i den tiden husker dem vel helst som en grå masse som marsjerte i tropp med strengt tysk vakthold bl.a. forbi Skålevigsgarden på vei til slavearbeid på Gråheia. Jeg husker nok at vi forsøkte å stikke til dem små matpakker. Noen fikk små skrin og andre små gjenstander som de russiske fangene, med uhyre enkelt utstyr, hadde klart å lage i fangeleiren.
De russiske krigsfanger ble brukt både til arbeid på ny jernbanelinje mot Kirkenes, riksveier, flyplasser, festningsanlegg, gruvearbeid, industrianlegg og vedhogst.
Fra Harald Sødal har vi tidligere hørt om Ivan Korotja som var i arbeidsleiren på Møvig. Interessant var det denne kulturkvelden å se bilde som ble tatt i 2004 av Ivan på skjermen sammen med tolken, på toppen av Gråheia,- Ivans gamle ”arbeidsplass”, - med utsikt mot Oksøy fyr. Da vil jeg tro at ”gamle minner dukket atter fram” i den gamle russeren.
Og bak alle disse og mange andre lidelser under siste verdenskrig lå altså et forferdelig nazistisk menneskesyn med teorien om ”Das Untermensch” der man rangerte menneskers verdi slik: På toppen: tyskere, så dansker, nordmenn, hollendere, sjæferhunder, hester, belgiere, franskmenn, spanjoler, polakker, italienere, griser, russere, ukrainere og aller nederst: jøder.
Jeg vil tro at vi var flere som ble korrigert i en oppfatning vi har hatt. Vi har vel hørt at de sovjetiske fangene som ble sendt tilbake til Sovjet etter krigen, av Stalin ble drept eller sendt til straffarbeid i Sibir, fordi de som sovjetere heller skulle la seg drepe enn ta til fange. Haugland kunne imidlertid gi oss et noe mer nyansert bilde av dette. Da de kom hjem til Stalins Sovjet gjennomgikk de først et forhør. Det førte til at om lag 43 måtte fullføre sin militærtjeneste, 22 % måtte delta i gjenoppbygging av landet, 18kunne reise hjem til sine og ca.15 ble sendt i videre konsentrasjonsleirer.
Vi takker Haugland for hva han ga oss denne kvelden. Vi trenger slike kvelder, ikke minst for å lære takknemlighet for at vi får slippe krig her i landet, og for det kristne menneskesynet om likeverd av alle, som gjennom århundrer har satt sitt preg på forholdene i landet vårt. Samtidig bør det uroe oss hvor mye krig og lidelse som fremdeles fins i verden.

Russerfangen Ivan Korotjaå sin gamle ”arbeidsplass” Gråheia 60 år. Hertolken Lyudmila Sokolova.

Dag Kåre Mjelva i rollen som russerfangen Dmitrij Tsjerkasov i dokumentarfilmen "Dmitrijs spor". Julaften 1944 rømte Dmitrij sammen med 3 kamerater fra en fangeleir i Romsdalen. På trappa utenfor huset til den gudfryktige familien Wærås ba Dmitrij om hjelp. (Foto: Singelstad Media)

NIN