Interessen for Høyfjellet

synes å være ganske stor. Det tyder fremmøte til historielagets kulturkveld 10.oktober på.
Ca 75 mennesker stuet seg sammen i historielagets kjellerlokale. Og da var det ikke plass til flere. Kjell Vårøy, som har 21 år som sjef på Høyfjellet og som skulle være kveldens kåsør, hadde dessverre måtte melde forfall på grunn av sykdom. Men Magnhild og Tor Einar hadde ”lagt hodene sammen”. Og så ble det en kveld som gjennom bilder, kåseri og intervju gjorde oss veldig godt kjent med Høyfjellets historie og muligheter når nå området blir stilt til disposisjon for allmennheten.

Det passet veldig fint at møteleder Magnhild aller først trakk frem Reidun Kristoffersen som nok var ildsjelen som først anet uråd da enkelte politikere annonserte ganske andre planer for området. Det harmonerte godt at hun ble overrakt en ildtopp-blomst fulgt av klappsalve for hennes våkenhet.

Da Vårøy ikke kunne komme, ble Steinar Tangstad kontaktet. Han opplevde Høyfjellet i mange år etter som det var hans far, Sigurd Tangstad, som rundt 1950 hadde ansvar med å få radarstasjonen på høyfjellet på plass. Sigurd var en av fire nordmenn som etter krigen ble sendt til England for å få opplæring i radarsystemer. Vi må vel kunne si at radaren på Høyfjellet ble en av hans hovedoppgaver etter som han ble sjef her i årene 1950-68 og 1976-83. Og ikke nok med det: de siste 3-4 årene før radaren ble lagt ned, var sønnen Roy blitt sjef. Derfor kan vi kanskje litt spøkefullt tillate oss å si at sønnen Roy var med og rev ned det faren hadde hatt ansvar for å bygge opp.

Og så fulgte en annen ildsjel opp, historielagets Tor Einar Tobiassen, som presenterte fantastisk interessante og fine bilder, helt fra langt tilbake i historien og frem til gårsdagen. Tror jeg kan si på hele historielagets vegne at nettopp Tor Einar er en viktig grunn til at vi i historielaget tør ta på oss den store oppgave å administrere Høyfjellet. Tor Einar har peiling!

Men det som særlig ga kvelden kollør, var allikevel at 3 kjente gutter som avtjente verneplikten på Høyfjellet i startfasen med radaren, var tilstede: Kristian Løvås, Karl Karlsen og Odd Jensen. Etter som sistnevnte allerede i den tiden var en habil fotograf, ble det tatt mange bilder som denne kvelden ble vist oss på skjermen og som ga et veldig godt bilde av livet i leiren på den tiden, -særlig bra når bildene ble fulgt opp med kommentarer fra de tre.

Men historielagets kulturkvelder byr ikke bare på interessante tema, men på kaffepause og en prat sammen rundt kaffekoppen slik som disse fem her, med fullt av museumsgjennstander i bakgrunnen.
Jo sandelig: historielaget gir både innhold, fest og fellesskap. Og når kvelden avsluttes med at vi synger: Gud signe vårt dyre fædreland, da er det også høytid.

NIN